En kongelig kveld med lutefisk, latter og nye riddere
Oppdatert: 27. jan.
Fredag 23. januar ble en Lutefiskaften for historiebøkene. Med 40 påmeldte og 38 fremmøtte var det rekordoppmøte, og stemningen var høy allerede før kvelden formelt startet. Tradisjonene ble holdt i hevd, overraskelser sto i kø, og seremonimesteren selv endte uventet opp med riddertittel.
Aperitiff og fellesskap i nummer 9
Som tradisjonen tilsier startet kvelden i nummer 9, der deltakerne nøt en aperitiff – Dry Martini eller Gin & Tonic – mens praten gikk muntert og forventningsfull. Dette varme forspillet til lutefisken satte tonen før innmarsjen til festsalen.
Se bilder fra nummer 9 og før innmarsjen nedenfor (klikk for større).
Høytid, humor og sorte lys
Innmarsjen skjedde til Aidas inntogsmarsj, og deltakerne kom inn i en sal preget av sorte lys, hvite duker og en dekket symboltung tom plass for brødrene som ikke lenger er blant oss.
Seremonimester for kvelden var, som vanlig Thomas Torjusen, og i velkomsttalen løftet han frem tradisjon, historie og selvironi i skjønn forening.
Under måltidet fremførte Thomas også Et lyrisk stykke til Lutefiskens pris, og Æresmedlem Per Bjørge Gundersen fremførte sin velkjente «Livet ved Færder», akkurat slik det alltid har vært.
I tillegg gikk seremonimesteren rundt hele bordet og ba hver enkelt herre reise seg, presentere seg, og fortelle hvilket år de deltok på Lutefiskaften første gang – et øyeblikk som skapte både humring, nostalgi og en følelse av ekte fellesskap.
Direksjonen testet også ut forhåndsbestilling av drikkepakker til kvelden. Der fikk man bestille 2 akevitt og en øl til litt rimeligere pris. Hyggelig at 36 stk benyttet seg av tilbudet og vi fikk mange positive tilbakemeldinger på denne ordningen.
Lutefisken – kveldens hellige sakrament
Lutefisken ble servert i to runder, med alt tilbehør på bordet slik ritualet krever: mandelpoteter, bacon i baconfett, ertestuing, brunost, sennep, hvit saus og sirup.
Etter første servering kom lutefiskdiktet.Etter andre servering kom lutefiskhymnen – fremført unisont som talekor og etterfulgt av den tradisjonelle lutefiskstillheten.
I bildegalleriet nedenfor ser du en rekke flotte bilder tatt under bordsettingen
Ridderkåringen – tre planlagte, én uventet
Til toner fra Supermann entret Lutefiskens høye ordenskapittel scenen med sverd, stav og frusere.
Kåringen var høytidelig og humoristisk – akkurat slik Phønix kan.
Tre kandidater ble slått til riddere av Den Kongelige Orden av Den Bedrøvelige Lutefisk - og de fikk ridderordene som står etter deres navn.
Så – kveldens store overraskelse
Da de tre ridderne var ferdig innviet, klirret det i et glass ute i salen.En av de eksisterende lutefiskridderne, Lars Helge Lundberg. reiste seg og refererte til filmen «En offiser og en gentleman», der kadettene får høyere rang enn instruktøren – noe han mente «ikke kunne være riktig verken i filmen eller på Phønix».
Han marsjerte opp på scenen, grep sverdet og slo seremonimesteren selv, Thomas Torjusen, til ridder av Den Bedrøvelige Lutefisk.
Det ble møtt med en rungende, respektfull Phønix-stillhet.
Dessert – og nye medlemmer ønsket velkommen
Etter ridderkåringen ble dessert servert. Da måltidet nærmet seg slutten, steg 1. direktør Dag Fjeldstad opp og ønsket to nye medlemmer velkommen i klubben. De presenterte seg, sa noen ord om seg selv, og ble behørig mottatt av forsamlingen – et høytidelig, men varmt punkt i kveldens program.
Dette ble et verdig tillegg til en allerede begivenhetsrik kveld, og bandt sammen generasjonene av Phønixbrødre.
Gunnars finale – og Phønix’ ånd
Gunnar Hall Skavoll avsluttet måltidet med en takke-for-maten-tale fylt med vidd, satire, varme og klubbhistorie. Med politikk, lutefiskteologi og elegant humor flettet sammen, ble det skålt for Phønix, tradisjonene og fellesskapet.
En særdeles selsom avslutning: Grønlandshai
Etter Gunnar hadde takket for maten så introduserte han kveldens mest ekstreme gastronomiske innslag: fermentert grønlandshai, brakt fra Island av Magnea – kjent som hákarl, eller, som flere uttrykte det etter å ha smakt: «surstrømming på steroider».
Det ble servert som en frivillig smaksprøve i baren, helst ledsaget av en akevitt som moralsk og medisinsk støtte. Reaksjonene var alt fra tapper entusiasme til eksistensiell tvil – men minnene ble sterke, og historiene kommer til å vokse i årene som kommer.
En kveld som vil bli husket i mange år
Når siste mann forlot lokalet og faklene utenfor hadde brent ned, var alle enige:
Lutefiskaften 2026 hadde alt: Tradisjon – Fellesskap – Latter – Fem ridderkåringer – To nye medlemmer – Sang, dikt og muntre historier – Og en hai som ingen helt var forberedt på.
En kveld verdig Phønix – og verdig Lutefisken. Da en av medlemmene etterlyste piano til sangene, så ordnet vi raskt det. Gunnar satt seg ved pianoet og den flotte sangen som medlemmenen sang kan du høre nedenfor - som en fin avslutning til denne saken.
Tekst, foto og film: Gunnar Hall Skavoll, Thomas Torjusen og Kjell Werner.
Om en snau måned er det klar for neste klubbafaten. Meld deg på nedenfor.
Vertskapet har også to åpne arrangementer - se mer om dette nedenfor
Herlig. Alt stemte.
Jeg storkoste meg. Håper dere andre gjorde det også